Innovation
Industriuka 2026: Industriens diskurs om makrobildet i fluks (om f.eks. aktiv næringspolitikk, proteksjonisme, statsstøtte, kjernekraft) + hva ville Gerhardsen gjort + RoIen fra tradeshow-deltakelse i KIenes tid
Dagens Næringsliv 02.06.26[1]: “Et enstemmig Storting vedtok tirsdag å stramme inn mineralloven for å få bedre kontroll over hvem som kan sikre seg rettigheter til kritiske mineraler i Norge.” Dette vedtaket handlet om geopolitikk, sjeldne jordarter, politisk smidighet / hastighet og sikkerhetspolitikk. Disse temaene går rett inn i industriens diskurs på Industriuka 2026.
La meg ta et steg tilbake: Herøya Industripark (HIP), Porsgrunn er Norges største industripark (i termer av ansatte, omsetning og kompetanse) og Grenland (med Yara, Heidelberg og INEOS) er den regionen i Norge med høyest CO2-utslipp, med rundt 1.9m tonn CO2-ekvivalenter. Porsgrunn er også hjem til Industriuka, Norges største industrikonferanse for landbasert industri, og arena for viktige dialoger mellom storindustri, politikere, leverandørindustri og akademia .

Om slike dialoger: Se bilde av (fra venstre) Sven Tore Løkslid, fylkesordfører Telemark for Arbeiderpartiet; Stig Schjølset, ZERO; Ine Eriksen Søreide, partileder Høyre; og Harald Solberg, Adm. Dir. Norsk Industri i respektfull samtale på årets Industriuke om nettopp “Hva står Norge overfor?” Det skortet således ikke på tilstedeværelse av beslutningstakere og premissleverandører på svært høyt nivå på Industriuka.
Jeg kom hjem fra Porsgrunn for bare noen timer siden etter å ha vært på Industriuka 2026 siden mandag. Dette var femte gang på Industriuka. Jeg begynner å bli veteran / stamgjest; burde egentlig få fast bord. Denne gang var jeg der som CEO i Arpuro Labs, et AI first—zero employee selskap og ledende leverandør av støvsensorer for metallurgisk industri. På lite budsjett blir man tvunget til å tenke gjennom verdien av fysiske møteplasser i industrien. Gir det mening, gir det RoI, kan man ikke flytte alt over til digitale møteplasser? Jeg kommer tilbake til spørsmålet, databasert.
Først litt om konferansen: Tid: 1-4. juni 2026. Sted: delt mellom Ælvespeilet i Porsgrunn sentrum og Porsgrunn Arena / Kjølnes. 1 hovedsponsor (Yara), 4 større sponsorer, og 17 industrisponsorer. 242 utstillere, 4 haller, diverse telt. 15.000 besøkende+ (med skoleelever, studenter og dobbeltelling) = stinn brakke, i hvert fall på Ælvespeilet, 800 deltakere på festmiddagen. Pluss 14 temaer på hovedkonferansen, 17 side event’er, 1 leverandørdag, 2 andre eventer og diverse kunstneriske innslag. Programmet krever at man står opp om morran, med frokostmøter som startet 07:30 og kveldsarrangementer som varer til sent (og for noen sikkert enda senere). Det har i år, så vidt jeg kan skjønne, ikke vært dekning av Industriuka i riksavisene, kanskje en skuffelse for arrangørene.

Så om innhold: De to første dagene, i Ælvespeilet, var viet de store temaene, med toppledere fra storindustrien og politikerne (og en og annen akademiker) som innledere og paneldeltakere. På onsdagen var det leverandørdag på Kjølnes, og hydrogenkonferanse og Techforum—Industriuka Edition i Ælvespeilet. Så var det studentdag på torsdag på Kjølnes, med posterpresentasjoner. Ganske imponerende akademisk nivå på mastergradsoppgavene, sammenlignet med da jeg utdannet meg som siv. ing. på NTH.
Parallelt med dette var det et større antall side events, inkludert Power Awards på mandag, frokostseminar med ENRX om globalisering på tirsdag, carbon capture beer med Yara et al. på en ganske brun Karjolen på tirsdag, og festmiddag i Skien Fritidspark på onsdag kveld.
Det å oppsummere noe slikt i en blogg med rimelig word count lar seg ikke meningsfylt gjøre. La meg likevel gjøre et forsøk:
Først de store temaene: Jeg identifiserte følgende store temaer (merket ‘NY’ for temaer som ikke var diskutert i fjor[2]): aktiv næringspolitikk (NY); proteksjonisme = toll og krav til lokalt innhold ved import til Norge (NY); statsstøtte; kjernekraft (NY); regulerings-overload i Norge og EU (NY); regionalisering (NY, omvendt av globalisering); sikkerhet / forsyning / beredskap (NY); politisk smidighet / hastighet (NY); kraft til industrien; industri vs. datasenterindustri; kritiske mineraler; geopolitikk; CCUS; hydrogen. 7 av disse 14 temaene var nye, altså temaer som ble diskutert i år, men som ikke ble diskutert i fjor. Holdningen til tidligere kontroversielle temaer som f.eks. aktiv næringspolitikk, proteksjonisme og kjernekraft har dramatisk endret seg på ett år, fra 2025 til 2026, og er nå delvis normalisert i norsk industri og i norsk industriell diskurs.
Det var spesielt interessant med delen om “Råvarene vi trenger—nye verdier og strategisk posisjoner”, der dette med aktiv næringspolitikk, proteksjonisme og statsstøtte ble tydelig artikulert av paneldeltakerne. Moderator Tor Even Simonsen fra Rare Earths Norway fortalte om reaksjonen fra en gruppe med Arbeiderparti-politikere som ble utfordret på aktiv næringspolitikk og “Hva ville Gerhardsen gjort?” Det synes rett og slett å ha blitt en ny holdning til aktiv næringspolitikk i Norge i 2026, til tross for Morrow, men kanskje pga. sterkere koblinger mellom handelspolitikk, næringspolitikk og sikkerhetspolitikk. Igjen: normalisering av tidligere kontroversielle temaer.
Jeg hadde en interessant diskusjon på konferansen med gammel kjenning fra om dette med at jeg mener at vi nå i 2026 er i en politisk og industriell brytningstid med endret strategiske fokus, nytolkning og helt nye narrativer. Og der min kjenning så samme temaer som i fjor, som hvert år, så jeg nytolkninger og helt nye direkte og indirekte reperkusjoner av Trump, China, Hormuzstredet og Ukraina nå i 2026. Eksempel: Aktiv næringspolitikk og statsstøtte, det var noe vi har lært å tenke på som fyord i økonomifaget, med typiske økonomiprofessoreksempler som Norsk Jernverk på Mo (avviklet 1988), dørfabrikken i Årdal (konkurs i 2011), Freyr på Mo (skrotet i 2023), og Morrow i Arendal (konkurs 2026). Nå synes aktiv næringspolitikk å være tilbake som comme il faut.
Det var også interessant å se hvilke temaer som ble diskutert i fjor, men ikke diskutert i år (basert på mine ikke komplette bloggnotater fra Industriuka 2025). Eksempel: klima og det grønne skiftet. Jeg kjenner vel på en kognitiv dissonans når man på Industriukas og Powered by Telemark sine nettsider[3] henholdsvis sier “messe og konferanse dedikert til grønn industri og bærekraftige løsninger,” og presenterer et veikart for verdens første klimapositive industriregion. Sentimentet har endret seg når det gjeldet klima og grønne løsninger.
Og det var interessant å se hvordan fire av temaene over (geopolitikk, sjeldne jordarter, politisk smidighet / hastighet og sikkerhetspolitikk) drev Stortingets vedtak om ny minerallovgivning referert til innledningsvis i denne bloggen, mer eller mindre i sann tid. (Mahmoud Farahmand, Stortingsrepresentant (H) og Siri Martinsen, Statssekretær (A) hadde begge telefonen på øret da Stortinget behandlet denne saken mens de i Porsgrunn samtidig diskuterte nettopp “Råvarene vi trenger—nye verdier og strategisk posisjoner.”)

Så litt om side event’ene: Disse slår hovedprogrammet hands-down, hver gang, hvert år. Høydepunkt #1 (i kronologisk rekkefølge): Power Awards. Vinner av Power Awards i år var Hybridized og Cody for utviklingen av ultratynne optiske filmer for isolerglass[4]. (Se bilde til venstre.) Men først presenterte vinnerne fra i fjor, Bouvet og Yara, sitt prosjekt om AI-basert og talebasert rapportering av avvik i produksjonen (eller var det kjøring av hjullastere?). Demoen (ikke det simulerte use case’t) gikk vel ikke helt etter plan, men folk tok det med godt humør.
Høydepunkt #2: Carbon Capture Beer på Karjolen på tirsdag. Magnar Bakke i Powered by Telemark konkluderte med: i) HIP kommer ikke til å komme i mål med klimanøytralitet i 2040; ii) Yara er ikke i mål med sine planer om elektrifisering; iii) Heidelberg i Brevik er vellykket (med 2/3 offentlig finansiering); og iv) Asgeir Knutsen i HIP er vel ikke helt i mål med testsenteret sitt. (Asgeir fikk forresten ærespris på festmiddagen på onsdagen for sitt arbeid i HIP.)

Høydepunkt #3: Techforum—Industriuka Edition på onsdag, med Daniel Thilo Schroeder, SINTEF; Roar Thon, NSM; Christoffer Lange, Digel; og Trygve Karper, Riff (og moderert av Jostein Stensrud Køhn, Powered by Telemark). Konklusjoner: litt vanskelig å si; panelet var en broket forsamling. Men jeg tror Christoffers utlegninger om AI og potetteknikk var en schlager hos mange. Og flere av panelistene påpekte at i) seriøs verdiskapning (for industri) ikke ligger i individuell ChatGPT-type produktivitetsforbedringer, men i enterprise-applikasjoner / agentisk AI / non-gen AI / kobling mellom AI og den fysiske verden (les: potetteknikk). Jeg har selv blogget om dette, i kontekst av Arpuro Intelligence og Arpuro MCP for Arpuro støvsensorer[5]. Og ii) utviklingen internasjonalt innen agentisk AI går ekstremt fort, og Norge og EU risikerer å henge etter bl.a. grunnet regulatoriske begrensninger.

Så til messeområdet og leverandørdagen: Alltid bra og det er der man møter folk. Og i bunn og grunn handler Industriuka om folka. Prate med, lære fra, selge til. Ingenting er som å selge til kjenninger. Jeg brukte Leverandørdagen til walk the floor og å besøke alle jeg kjente i leverandørhallene med min Arpuro Labs støvsensor i ryggsekken (bilde til høyre; fra et industrielt miljø). Ingen salg (mine potensielle kunder var rett og slett ikke representert i messeområdet), men mange gode diskusjoner. (Closing av deal’er på industrikonferanser er noe selgere skryter på seg, men ofte med svak kobling til sannheten. Men en salgssjef fra IT-bransjen, med det jeg tror er et bunnsolid forhold til det åttende bud, fortalte meg: “Jeg close’t en deal i dag, på konferansen.”)
Til slutt tilbake til spørsmålet om relevans av fysiske møteplasser i en tid med digitale kanaler, bot’er, generativ KI og agentisk KI. De klassiske argumentene for industrikonferanser er læring (industritrender, konkurrenter), promotering, nettverksbygging og lead-generering. Industriuka 2026: sjekk, sjekk, sjekk, sjekk. Så for meg var det RoI >> 0. Men det er nok slik at konferanse- og messebransjen er i endring. Audie Expo[6] sier: “the trade show business is not dying; it is changing.” ResearchFDI[7] sier: “Smaller and Regional Shows Are Gaining Ground.”
Hvis jeg skal tillate meg å gi råd til Hilde Gulløy, Daglig Leder Industriuka og Einar Håndlykken, Daglig Leder Powered by Telemark: i) fokuserte og regionale formater er bra; ii) fortsett med side event’er og kompakte formater = Ælvespeilet; og iii) ikke prøv for hardt å bli Arendalsuka.
Litt klaging til slutt: mye rustfritt stål og PVU; dårlig skilting og uoversiktlige haller; lite øldrikking; lite stor industri i messehallen; ingen krøllete visittkort; dårlig RoI for walk-the-floor-strategien min (selv om RoI >> 0 for deltakelse totalt). Oppsummert: ikke den gamle tradeshow-følelsen. Mulig jeg bare begynner å komme opp i åra, og mulig det må være slik, men kanskje noe å jobbe med, for meg, for arrangørene, og for disse 15.000+ deltakerne. Industriuka blir ikke bra hvis man ikke jobber med sakene.
Takk til Hilde og Einar for et utmerket arrangement. Jeg / vi kommer nok tilbake til neste år.
Grim
[1] https://www.dn.no/energi/mineraler/mineralloven/kina/stortinget-strammer-inn-mineralloven-etter-dn-avsloring/2-1-1997685
[2] Jeg var på Industriuka i 2021, 2023, 2024 og 2025. Hver gang skrev jeg blogg. Kategorisering i NY, ikke ny er basert på disse bloggene, primært bloggen for 2025. Det er altså metode her, selv om ikke akkurat vitenskap.
[3] Se f.eks. https://industriuka.no/ og https://poweredbytelemark.no/.
[4] Se https://poweredbytelemark.no/gratulerer-til-hybridized-og-cody-vinnere-av-power-awards-2026/.
[5] https://crispideas.wordpress.com/2026/04/03/the-quest-for-tangible-roi-from-the-use-of-generative-ai-for-interpreting-dust-sensor-data-in-metallurgical-industry/
[6] https://www.audieexpo.com/are-trade-shows-dying/
[7] https://researchfdi.com/are-trade-shows-still-valuable-worthy-2026/







On December 9, McKinsey Quarterly did a reprint of a 1995 article by Jay Forrester, who died on November 16, about system dynamics. As said in the intro to the article, Forrester “extended [feedback loops and other now-common techniques] from industrial operations to business strategy, employment cycles, social problems, and the fate of the world.”






